Først etter første verdenskrig, da de seirende maktene skulle trekke opp Europas nye grenser, kom Svalbard-spørsmålet på dagsordenen, under fredskonferansen i Versailles. Mye takket være vår snobbete og aristokratiske sendemann i Paris, vår siste greve, Fritz Wedel Jarlsberg, en karismatisk og dyktig diplomat og forhandler, gikk stormaktene med på å legge hele øygruppa Svalbard inn under norsk suverenitet. Både fangsttradisjonene i Hammerfest og Tromsø, kulldriften og Norges geografiske og historiske nærhet til øyene, og ikke minst den norske handelsflåtens innsats under verdenskrigen, gjorde sitt til at vi fikk Svalbard.

9. februar 1920 ble så Svalbardtraktaten signert av de 10 forhandlingspartene og 14. august 1925 heiste utenriksminister Paal Berg det norske flagget nede på Skjæringa: Svalbard var endelig blitt en del av kongeriket Norge